Jeg Sto Opp Fra De Døde
Den Siste Time…
Fra de dagene jeg ikke lenger husker,
og alle dagene mellom
som huskes så altfor godt,
har du vært min aller nærmeste.
Altfor mange smil har du kvestet,
for lenge har du herjet
og rasert mitt indre,
og mange store skygger
har du kastet over knivseggen
jeg beveget meg på.
Jeg sto opp fra de døde den siste time…
Sakte, gjennom et helt liv,
begynte jeg å elske deg.
For meg ble du ensbetydende med trygghet.
Du lukket meg,
og mine følelser ble farget
med nattens gråtoner.
Fra den lille flik av mørk identitet
har du sprunget ut,
dine kalde klør kneblet mitt hjerte,
låste tankene
og slukte den indre motivasjon.
Du er døden jeg forlot.
Du er mørkets svøpe
som tyllet meg inn
i den forvrengte virkelighet.
Høsten var kald og hadde vart så altfor lenge.
Jeg sto opp fra de døde den siste time…
Jeg trenger ingen frelse
fra en allmektig skaper
for å overkomme frykten i mitt eget øye.
Jeg trenger kjærlighet og omtanke,
fra de jeg elsker, og ikke minst meg selv..
Kjærligheten skal overvinne frykten.
Jeg skal selv skrive kapitlene i mitt liv.
Og blekket fra mitt hjerte
skal signere
mine siste ord til deg;
Jeg sto opp fra de døde den siste time…
Yetien.

|
*** |














