Den Siste Time…

Fra de dagene jeg ikke lenger husker,

og alle dagene mellom

som huskes så altfor godt,

har du vært min aller nærmeste.

Altfor mange smil har du kvestet,

for lenge har du herjet

og rasert mitt indre,

og mange store skygger

har du kastet over knivseggen

jeg beveget meg på.

Jeg sto opp fra de døde den siste time…

Sakte, gjennom et helt liv,

begynte jeg å elske deg.

For meg ble du ensbetydende med trygghet.

Du lukket meg,

og mine følelser ble farget

med nattens gråtoner.

Fra den lille flik av mørk identitet

har du sprunget ut,

dine kalde klør kneblet mitt hjerte,

låste tankene

og slukte den indre motivasjon.

Du er døden jeg forlot.

Du er mørkets svøpe

som tyllet meg inn

i den forvrengte virkelighet.

Høsten var kald og hadde vart så altfor lenge.

Jeg sto opp fra de døde den siste time…

Jeg trenger ingen frelse

fra en allmektig skaper

for å overkomme frykten i mitt eget øye.

Jeg trenger kjærlighet og omtanke,

fra de jeg elsker, og ikke minst meg selv..

Kjærligheten skal overvinne frykten.

Jeg skal selv skrive kapitlene i mitt liv.

Og blekket fra mitt hjerte

skal signere

mine siste ord til deg;

Jeg sto opp fra de døde den siste time…

Yetien.